Champagnebyen Reims
Reims «nyere tid» er mest kjent som hovedstaden i Champagne og her finner du mange av de aller mest kjente Champagne-produsentene. Reims er derfor et ypperlig sted å starte utforskingen av både regionen og den myteomspunne drikken.
Byens historie strekker seg imidlertid tilbake til romertiden og har spilt en svært viktig rolle i fransk historie. Det var for nemlig her de franske kongene ble kronet.
Byen i seg selv er veldig koselig og tre av byens bygninger er oppført sammen på UNESCOs verdensarvliste. Det gjelder selvsagt den verdenskjente katedralen Notre-Dame de Reims. Den regnes som en av de viktigste gotiske kirker i Frankrike. Fra 1100-tallet til 1800-tallet ble franske konger kronet her. Katedralen ble bygget på 1200-tallet med unntak av vestfronten. Katedralen ble skadet både under 1. og 2. verdenskrig. I 1974 fikk katedralen glassmalerier av Marc Chagall.
Utenfor kirken finner man en statue av Jeanne D’Arc som brakte «Le Dauphin», kronprinsen til Reims for å bli kronet, gjennom land okkupert av de engelske fiendene.
Vegg i vegg med katedralen, finner i erkebiskopens palass, Tau-palasset. Det ble bygget mellom 1498 og 1509. Her bodde de franske konger under kroningsfeiringene. Den siste kirken, klosterkirken Saint-Remi er nesten like stor som katedralen. Denne ligger et stykke vekk fra sentrum og katedralen, men ikke langt unna flere av Champagnehusene som jo er grunnen til at vi er her!
Champagnebesøk
Jeg hadde funnet litt informasjon om hvilke Champagne-hus man skal besøke på Champagnebloggen og fulgte rådene der om Ruinart og Veuve Clicquot. Det er mange, man rekker ikke over alle og ikke alle er like interessant. Men mange av dem har barer man kan drikke i, selv om de ikke tilbyr guidet besøk.
Vi fikk to på en måte like visninger, siden de begge har vinkjellerne sine i de kjente kritt-grottene under byen, men likevel veldig forskjellige.
Ruinart var den dyreste, faktisk ganske så dyr, men også den beste. Selv med mye gravearbeider utenfor, så var Ruinart-huset ganske imponerende. Vi satt i et flott rom med dype, deilige sofaer og fikk litt av husets og Champagnens historie fra den flinke guiden vår. En av de tingene som ble vist fram, er et maleri fra hoffet til Kong Ludvig XIV der vi tydelig ser en Champagne-kork i luften. Når kongen og hoffet begynte å drikke boblevin, var veien kort til resten av eliten og etter hvert folket.
Kalkgrotter på Unescos verdensarv
Champagne-huset Ruinart ble opprettet av nevøen til den visjonære munken Dom Ruinart. Han forlot hjemmet sitt i Champagne for å bo i kloster nær Paris. Der fikk han første gang høre om vinen med bobler om var populær blant unge aristokrater. Nicolas Ruinart startet Champagnehuset etter å ha hørt om denne vinen fra sin onkel.
Midt på 1700-tallet kjøpte Ruinart og etter hvert andre Champagnehus kalksteinskjellerne eller -grottene under byen. De hadde oppstått fordi man tok ut stein til å bygge byen. Det viste seg at disse grottene var perfekt for å lagre vin med jevn temperatur og fuktighet. Her lagres fortsatt den berømte vinen både hos Ruinart og flere av de andre husene i Reims. Kjellerne er også på UNESCOs verdensarvliste.
Vi får en rundtur nede i grottene som har lagre av champagne i de ulike stadiene av ferdigstillelse. Her får vi høre litt om den ulike utviklingen av korkene, metalltrådene som holder den fast, snurringen og tømmingen av gjæren. Alt dette som gjør champagne til champagne.
Etter omvisning i kjelleren var vi tilbake i «stua» og fikk smake på to ulike Champagner hver. Siden vi var to, passet vi på å ta ulike, slik at vi til sammen fikk smake på 4. Jeg skal absolutt ikke gjøre meg til noen ekspert på eksklusive bobler. Alt var godt! Men jeg må vel innrømme at jeg liker de med litt mer sødme ganske godt.
La grande dame de Champagne
Hos Veuve Clicquot fikk vi også en tur i kjelleren, og dette var også en fin tur med historien til enken Clicquot som måtte ta over bedriften etter at mannen hennes døde da hun bare var 27 år. Hun be etter hvert kalt «La grande dame de Champagne». Hun laget den første «vintage» champagnen kun basert på ett års druer og fant opp «bordet» (riddling table) som brukes for å lagre flaskene skrått for å få gjær-restene til å samle seg i korken.
Fruen beordret en av sine folk til å borre hull i stuebordet sitt. Dette ble videreutviklet til de «bukkene» vi kjenner. Flaskene snus litt hver dag og helles mer og mer. Dette tok veldig lang tid når man gjorde det manuelt og det var et par ansatte som hadde dette som full jobb. Nå blir dette gjort i maskiner.
Madame Clicquot var også den første til å lage en blended rosa champagne, altså ved å blande inn rødvin i champagnen. En innovatør hvis innsats er spesielt imponerende siden det er gjort av en kvinne i en ekstremt mannsdominert verden.
Ut i verden
Madame Clicquot var også en av de første produsentene som startet med eksport av Champagnen sin til de nye verdenene som USA og Brasil. Eksport spesielt, men transport generelt av flaskene var en risikosport, siden flaskene var skjøre og opptil 90% av flaskene kunne gå i stykker.
Etter hvert ble heldigvis flaskene bedre takket være en engelskmann som skulle temme lokal cider og de fikk de nå velkjente ståltrådene som gjorde at korken holder seg på plass.
Smakingen hos Veuve Clicquot ble gjort nede i den mørke kjelleren, etter at vi hadde gått fra rom til rom, oppkalt etter tidligere arbeidere. Noen steder var det litt filmer og bilder og andre steder fikk vi se ulike metoder og maskiner de bruker.
Vi fikk smake den klassiske Yellow Label. Fargen på etiketten dukket opp i et forsøk på å skille den tørrere Champagnen til det britiske markedet fra de litt søtere typene som var standard. Først brukte de en grå farge mot den eksisterende hvite etiketten, men forskjellen var så liten og vanskelig å se i mørke kjellere. En ansatt tok en stor risiko og gikk for den gul-oransje fargen og med ett hadde de et verdenskjent varemerke.
Mottoet til Veuve Clicquot på vei ut: Bare en kvalitet, den beste. I trappene opp fra kjelleren leser vi årstallene til vintage-årgangene. De årene de laget champagne av en enkelt druehøst.
Une seule qualité, la meilleure
Hva er så spesielt med Champagne?
For i det hele tatt å kunne kalle seg Champagne, er det flere kriterier som må til. Først og fremst må druene ha vokst innen et visst geografisk område, som samlet heter Champagne. Det kan igjen deles opp i 5 under-områder, Reims, Vallée de la Marne, Côte des Blancs, Côtes des Bar, Côtes de Sezzane.
Det kan også brukes kun visse typer druer. De tre viktigste er Chardonnay, som er en hvit drue og de to røde druene Pinot Noir og Pinot Meunier. I tillegg finnes 4 andre druer som er tillatt mest av historiske årsaker, men de regnes ikke for betydelige.
Deretter må vinen først ha blitt lagret på flasker i minst halvannet år. Kjellermestere forsøker å få champagnen til å smake likt fra år til år, kanskje litt i motsetning til andre vinmakere. Derfor har de fat på fat med ulike årganger som hvert år blandes for å lage den beste Champagnen.
Vintage
Vintage-årganger, derimot, lages bare av druer fra samme år. Det gjøres absolutt ikke hvert år, men de årene vær og klima og druene er av eksepsjonell kvalitet. I tillegg til at alle druene må være fra samme år, må vinen lagres i 3 år for å kunne kalles vintage.
Champagnen lagres også på flasker med gjær-rester, som gjør at champagne ofte lukter litt eller brøddeig. Gjær-restene vil man ha vekk etter hvert for å få drikken så klar som mulig. Det var dette Madame Clicquot var den første til å perfeksjonere ved hjelp av spisebordet sitt.
Det er derfor man sakte, men sikkert får flaskene i loddrett posisjon slik at gjæren samler seg i korken. Deretter fryser man ned flaskehalsen og åpner korken noe som gjør at isproppen med gjærrester fyker ut av flasken. Så fyller man på litt mer væske for å få flasken full før den korkes for godt.
Reims
Et besøk i Reims er nesten obligatorisk hvis man ønsker å dykke ned i Champagnens viderverdigheter. Her får man den «industrielle» starten, starten på de virkelig store husene, eksporten og forretningssansen som gjorde at man har klart å gjøre dette til en eksklusiv luksusvare over så mange år. I tillegg er Reims en helt vanlig fransk storby, med gode shoppingmuligheter, fine katedraler og ikke minst gode kafeer og restauranter.
Det lille ExtrA
Vi lette i Guide Michelin som vi ofte gjør og fant restauranten l’ExtrA som så fristende ut. Det vi ikke visste før vi kom til restauranten, var at dette er et sted med nesten bare ansatte med ulike utfordringer som psykiske funksjonshemminger. Men servicen er det ingen ting å si på. Ikke maten heller.
Michelin-guiden tar ikke slike «sosiale» hensyn når de skal bestemme hvilke restauranter som skal få plass i den røde boka. Her er mat og service viktigst. Men for oss som gjester gjør det restaurantopplevelsen litt ekstra spesiell.
Hvis du skulle befinne deg i Reims, kan jeg varmt anbefale denne restauranten. Den ligger rett ved mathallen, et livlig bar- og restaurant-område. Sikkert koselig å rusle rundt her på kveldstid for å se litt på livet.
TIPS! Husk at mange restauranter i Frankrike også serverer lunsj til en rimeligere pris for en fast meny. Og husk for all del at mange lunsjrestauranter kun serverer lunsj mellom 12 og 14. Mitt forslag er å droppe en altfor dyr hotellfrokost, men i stedet gjøre som franskmenn, ta en kopp kaffe og kanskje en croissant på fortauskafé og spar appetitten til lunsj! Selger de ikke croissant på kafeen, kan du gå til nærmeste baker og ta med deg.
Restauranten l’ExtrA ligger i samme område av byen som Krug, Jacquart og Louis Roederer, så hvis du skal dit, kan du jo sjekke om de for eksempel serverer lunsj siden du allerede er i området.
De vi besøkte, Ruinart og Veuve Clicquot ligger i motsatt ende av byen, sammen med Vranken-Pommery, Martell og Taittinger. Lurt å sjekke på nettsider om åpningstider. Mange av disse er ikke åpne i helgene.
I Reims kan man også vandre rundt fra champagnehus til champagnehus, men de ligger litt lenger unna hverandre enn i Epernay som var vårt neste stopp på turen. Fortsettelse følger!
Våre anbefalinger i Champagne:
Champagnehus:
Restaurant:
Kafeer til frokost, brunsj eller lunsj
Champagnedrikking:
- Champagne Jacquart
- Villa Demoiselle hos Vranken-Pommery
Følg Catrines reiser på Instagram og Facebook for å få med deg nye innlegg.
One Comment
Pingback: