Skotsk whisky: Tradisjon, historie og kultur

Skottland er verdens ubestridte hjemland for whisky. En drikk med røtter som strekker seg over flere århundrer. Fra de tåkete høylandene til de dramatiske kystlinjene finner man destillerier som har perfeksjonert kunsten å destillere «livets vann» – eller «uisge beatha», som det heter på gælisk. Vi har besøkt to ulike produsenter av skotsk whisky, den kanskje litt ukjent Fettercairn og den meget kjente Glenfiddich. Selv om sluttproduktet er «det samme», har de hver sin unike historie og sine egne produksjonsmetoder.

Hva er whisky?

For at noe i det hele tatt skal kalles whisky, må det lagres minst 3 år på fat. Deretter blander man whisky fra ulike årganger for å lage ulike varianter. Det at ett whisky-hus blander ulike årganger, er ikke det samme som at whiskyen er «blended».

Blended betyr at ulike typer whisky eller ulike typer brennevin uten lagring blandes med noe høykvalitetswhisky. Dette er ofte rimeligere produkter, siden det er lagringen som koster tid og penger.

Skotsk whisky versus irsk whiskey

For de som lurer på forskjellen mellom skotsk whisky og irsk whiskey (ja, det er en ‘e’ ekstra i den irske varianten), ligger mye av svaret i produksjonsmetodene. Skotsk whisky destilleres vanligvis to ganger, mens irsk whiskey ofte destilleres tre ganger for en mykere smak. I tillegg benytter skottene seg mer av torvrøyk i tørkeprosessen av maltet bygg, noe som gir en karakteristisk røykaktig smak, særlig i whisky fra Islay-regionen.

En annen forskjell ligger i bruk av destillasjonsapparater. Skotsk whisky lages som regel i pot stills, som gir en mer kompleks smaksprofil, mens irsk whiskey ofte bruker column stills for en lettere stil. Når det gjelder fatlagring, deler de to tradisjonene mange likheter, men skotsk whisky er mer kjent for eksperimentering med ulike typer fat som sherryfat, bourbonfat og til og med vinfat.

I Dublin kan du besøke det kjente Jameson-destilleriet og få en mer inngående kjennskap til forskjellene mellom skotsk og irsk whisk(e)y.

Glenfiddich: Familien som formet whiskyhistorien

Glenfiddich er et av verdens mest kjente whiskymerker og har vært familieeid siden grunnleggelsen i 1887 av William Grant. Destilleriet ligger i Dufftown, en av de mest ikoniske whiskybyene i Speyside-regionen. Vi kjørte hit fra Aberdeen og turen gjennom det skotske høylandet tok en drøy time.

Glenfiddich var en av de første produsentene som aktivt markedsførte single malt whisky på 1960-tallet, noe som har gjort merket til et av de mest suksessrike globalt.

En av de store forskjellene med Glenfiddich er deres eksperimentelle tilnærming til lagring og fatbruk. De har blant annet lansert sin «Solera Vat»-metode, der whiskyen lagres i store fat som aldri blir helt tømt, noe som gir en kontinuerlig rik og balansert smak. Glenfiddich har også vært pionerer i bruk av romfat og isvinsfat, noe som gir whiskyen en særegen karakter.

Smaksmessig er Glenfiddich kjent for sin fruktighet, ofte med toner av pære, eple og vanilje. Whiskyen som er lagret i 12 år er en av verdens mest solgte single malt-whiskyer.

Fettercairn: Innovasjon og renhet

Fettercairn-destilleriet, grunnlagt i 1824, ligger ved foten av de skotske høylandene og har en helt spesiell tilnærming til whiskyproduksjon. De er ett av de få destilleriene i Skottland som selv malter kornet sitt og de bruker kun korn som produserers i en omkrets av 15 miles. Vannet kommer fra en lokal kilde litt opp i fjellet. I et forsøk på å bli enda mer lokale, har eierne plantet en hel skog med eiketrær som de håper skal kunne brukes til å produsere egne eikefat om 80-100 år. Whiskyproduksjon er langsiktig planlegging.

Destilleriet bruker et unikt system hvor kobberkjelene har en vannkjølingsring som skaper mer kondensasjon og gir en renere sprit med florale og fruktige toner. Denne metoden er sjelden i bransjen og er en del av grunnen til at Fettercairn har en så tydelig karakter.

Whiskyen fra Fettercairn kjennetegnes ofte av tropiske frukter, honning og krydrede noter, og de har et bredt spekter av aldre – fra 12 til over 40 år gamle uttrykk. Destilleriet har også tatt et skritt videre mot bærekraftig produksjon, og de eksperimenterer stadig med nye fatlagringsmetoder for å utvikle spennende smaker.

Som oftest kommer jo turistene til disse distilleriene med bil og Fettercairn har tatt hensyn til det. For at ikke sjåføren skal gå glipp av sin smaking, fikk han utlevert 3 små flasker og en bitte liten trakt slik at han kunne lukte og så vidt dyppe tunga i glasset før han helte resten på flasker som han fikk ta med seg hjem.

Jeg som ikke er så glad i whisky fikk også lov til å ta med meg resten av mitt hjem. Det gjorde at smakingen kunne gjenopptas etter at bilen var parkert. Utrolig hyggelig gjort, for smakingen er jo ofte en del av opplevelsen.

Merk at dersom du skal på tur i Skottland med barn, har ikke barn i noen aldre, selv ikke spebarn, lov til å besøke destillerier.

Skotsk whisky – en levende tradisjon

Et besøk i Skottland krever nesten et besøk hos et destilleri. På samme måte som vi besøker vingårder i Frankrike eller Italia. Det er alltid gøy å besøke lokale produsenter av mat– eller drikkevarer og folk som brenner for sine tradisjoner og produkter.

Vi likte også veldig godt vår sider-safari i Hardanger der vi finner igjen den samme tradisjonen og lidenskapen for lokale produkter.

Selv om jeg har besøkt flere ulike destillerier, bryggerier og vinprodusenter, lærer man alltid noe nytt. Og folk med pasjon og lidenskap klarer som oftest å videreformidle dette på en spennende og lærerik måte.

En fin måte å oppdage Skottland på, er med tog. Da er det også enklere å smake på de lokale spesialitetene! Hvis dette høres spennende ut, så sjekk ut togreisene hos Unike Reiser eller kontakt meg for spørsmål om togturer i Skottland!