Walaker hotel – Min beste hotellopplevelse
En av mine absolutt beste hotellopplevelser (hittil) var da vi ankom Walaker hotell i Solvorn en sen midtuke-kveld litt utenfor turistsesongen for noen år siden. Samboeren skulle på jobb en halvtimes tid unna og istedenfor å bo på et litt mindre spennende hotell nærmere jobben, godtok han en litt lengre kjøretur på morgenkvisten for at jeg skulle få en hotelldrøm oppfylt.
Jeg hadde kjørt forbi, i den grad man kan «kjøre forbi» Walaker, noen år tidligere. Da kom vi med ferga fra Urnes stavkirke og skulle videre til Bergen. Siden da hadde jeg drømt om å overnatte her og nå var drømmen i ferd med å gå i oppfyllelse.
Historiske rom
Jeg hadde booket et av de «nest beste» rommene i hovedhuset, de historiske rommene, selvsagt. Nest best fordi det var jobben som betalte og vi ville ikke overdrive heller! Jeg gledet meg til å se hvordan de hadde satt rommene tilbake til fordums prakt, men med all moderne komfort selvsagt.
Da vi skulle sjekke inn, fikk jeg en hyggelig overraskelse. Jeg fikk utdelt to nøkler og beskjed om at jeg kunne ta en kikk på to ulike rom og selv velge hvilket vi ville ha.
Ikke nok med at jeg skulle få velge mitt eget rom, men jeg skulle også få ta en nærmere titt på et av de andre rommene. Ingen av rommene er nemlig like, så det var veldig gøy å få sett flere. Det var som få nøkkelen til et skattekammer.
Vi trasket opp trappa og låste oss forventningsfullt inn i de to rommene. Beundret de gamle møblene, de historiske tapetene og ble veldig inspirert av den gamle stilen på badeværelsene.
Det var hjørnerommet som pekte seg ut, med lave vinduer i kneveggen og store vinduer ut mot hagen og fjorden. Koselige gamle møbler og et flott baderom som inspirerte mine egne bad da vi noen år senere skulle pusse opp et gammelt hus selv.
Gourmetmat
Etter å ha sjekket inn og beundret rommet enda en gang, tok vi turen ut i hagen der vi koste oss med noe kaldt i glasset.
Middagen ble servert nøyaktig kl 19.00. Det var bare oss og to par til i den romslige, men intime spisesalen. Vi satt ved et vindusbord og skimtet fjorden bak heklede gardiner og koste oss med en 4-retters meny av høy kvalitet, forklart av sjefen sjøl, Ole Henrik Nitter Walaker.
Han er 9. generasjon fra samme familie som har drevet hotellet her siden 1640. Hotellet er dermed Norges eldste som fortsatt er i drift.
Vafler
Dagen etter fikk jeg lov til å sitte i resepsjonsområdet og jobbe, mens samboeren var på sin jobb. Han skulle komme og hente meg igjen senere på dagen.
Frokostbuffeten sto fortsatt der og jeg snek meg inn og tok med meg enda et par nystekte vafler. Jeg skrøt til kokken av de gode vaflene da hun gikk forbi. -Vil du ha oppskriften? Spurte hun. -Eh.. ja takk! svarte jeg!
Og sånn har det seg at jeg fortsatt har en håndskrevet vaffeloppskrift fra Walaker hotell hjemme. Den smaker ikke like godt i Oslo som den gjorde på Walaker, men den er et godt minne om min hittil beste hotellopplevelse.
Jeg håper jeg snart kan få tatt turen tilbake til denne lille perlen ved Lustrafjorden.
Aktiviteter og andre severdigheter
Urnes stavkirke, en kort fergetur unna, er også Norges eldste i sitt slag og kan dateres til ca 1130. Den er unik blant de gjenværende stavkirkene på grunn av av treskjæringsarbeidene og den omfattende innvendige dekoren. Den ble plassert på UNESCOs verdensarvsliste i 1979 som en av de to første norske oppføringene.
Les mer om hotellet, kunstutstillingene de har og aktiviteter i nærområdet på hotellets hjemmesider.
Walaker er også del av hotellsammenslutningen «De Historiske hotel og spisesteder» som anbefales hvis du som jeg liker gamle hus og bygninger.
På andre siden av Sognefjorden finner du Gudvangen og der kan du ta fjordcruise til Flåm som en del av Norge i et Nøtteskall.
Like ved Flåm finner du også den vesle geitebygda Undredal, men berømt geitost og Nordens minste stavkirke.
Følg Catrines reiser på Facebook og Instagram for å få med deg nye innlegg.
