Frankrike

Ventetid

Var huset vårt?

I dagene etter at vi hadde fått tilslag, skulle mye gjøres. Papirer på «intensjon om å kjøpe» skulle signeres og penger skulle overføres. Men huset var ikke offisielt vårt før etter ca tre måneder. Først skulle vi få prospektet som franskmenn ikke sender ut før etter at man har kjøpt.

Når den 5 cm tykke bunken med papirer er sendt ut, har man 10 dager angrerett. Det er jo selvsagt fordi man på det tidspunktet kan oppdage ting med eiendommen som ikke man var kjent med på «kjøpstidspunktet».

Nervepirrende ventetid

Det var en nervepirrende periode, man visste jo ikke om selgere av en eller annen grunn skulle få et nytt tilbud. Huset var aldri lagt ut på det åpne markedet for salg, men man vet aldri. Plutselig kunne de jo komme til å angre?

Jeg er glad i informasjon, så jeg snakket mye med vår nye «nabo» for å høre mer om området. Vi syntes også at terrassen var litt liten og ønsket større plass ute, ikke mist for å få nyte utsikten mot Middelhavet bedre.

Forberedelser

Jeg mailet rådhuset og «styret i sameiet», også kalt Syndikatet for å høre hva slags muligheter man hadde. Rådhuset sa at vi måtte ha byggetillatelse og syndikatet sa at så lenge man brukte samme materialer og det så likt ut og vi holdt oss under 20 kvadratmeter, så var det greit.

Jeg mailet også en engelskmann som fungerte som «vaktmester» for flere av eiendommene på området for å spørre om han kunne være behjelpelig med terrasseutvidelse når den tid kom. Og det kunne han!

Overtakelsesdato

Men vi eide jo ikke huset offisielt ennå og ingen dato var klar, men det skulle ta ca 3 måneder. Og vi «kjøpte» 17. januar. 13. mars fikk jeg beskjed om at de ville være klare etter 15. april med beskjed om å si i fra når det passet for oss å komme.

I dagene på forhånd hadde det igjen oppstått usikkerhet, fordi vi hadde fått klar beskjed om at alt av penger måtte være overført i god tid før denne datoen, men vi manglet informasjon om nøyaktig sum. Det var ulike skatter og avgifter, årsavgiften i sameiet samt beregning av strøm og vann osv. som måtte beregnes av notaren som skulle stå for alt det juridiske.

Vi dro nedover 16. april og morgenen 17. april koste vi oss med klassisk kaffe og croissant på idylliske Place de la République i Perpignan før vi kjørte til advokatkontoret for å signere papirene.

Møte hos notaren

Siden vi var utlendinger og kun jeg snakket fransk, stilte notaren med en tolk og vi gikk mer eller mindre gjennom hele bunken med dokumenter både på fransk og engelsk.

Etter en drøy time var alt unnagjort, papirer var signert og fotokopiert og vi dro derifra med nøklene i hånda! VI VAR HUSEIERE I FRANKRIKE!!!

Lykke!

En helt utrolig lykkefølelse som nesten ikke kan beskrives! Endelig var drømmen oppfylt! Men nå begynte jobben! Vi kjørte innom en stor Carrefour og handlet inn masser av det vi regnet med å trenge. Jeg hadde selvsagt laget handleliste over alt fra vaskemidler og gummihansker til binders og kulepenner. Alt man trenger i et feriehus, med andre ord!

Jeg hadde også et par klare meninger om to helt nødvendige dingser som skulle inn i huset. En Brita-vannfiltermugge og en sodastream. Den første for å gjøre kranvannet drikkandes, fransk kranvann smaker virkelig som et svømmebasseng, og den andre for å kunne lage boblevann selv. Begge deler for å slippe å drasse med seg tonnevis med vannflasker hjem fra butikken. Det sparer man både plast og penger på i lengden!

På plass i huset

På plass i huset, måtte man få ordnet eierskap til strøm og etter lang tid på telefonen var det også i orden. Deretter ble det rengjøring. Det er visst ikke vanlig å overlate hus i nyvasket stand i Frankrike og huset her hadde ikke blitt brukt på måneder.

De hvite sofaene var ikke helt nyvasket, så vaskemaskinen ble kjørt igang. Gulv ble vasket og skap ble tømt. Vi gikk gjennom alle kjøkkenskap og vurderte hva som skulle beholdes og hva som skulle kastes og kjørte alt i oppvaskmaskin. Vi hadde nemlig overtatt huset fullt møblert.

Jeg var veldig glad i stilen på både sofaer, spisebord og skap og det var veldig fint at vi hadde både senger og sengetøy slik at vi slapp å kjøpe inn alt før vi i det hele tatt kunne sove der. Men det var selvsagt noe som ikke var helt i vår smak.

Familiekøye

Siden huset også skulle romme både mine foreldre, samboer Lars og meg samt min bror og to barn, manglet det senger. Huset hadde 3 soverom med henholdsvis to dobbeltsenger og to enkeltsenger.

Det manglet altså minst en sengeplass. Vi var på utkikk etter en familiekøye, så dagen etter ble det tur til nærmeste IKEA i Montpellier, en drøy times kjøretur unna.

Pappa trodde det skulle gå kjapt og enkelt, men det tok sin tid. Nye overmadrasser til et par senger, nye tepper og diverse sengetøy ble med i bilen hjem. Men vi fant ingen familiekøye.

Vi kjørte videre sør for Fitou til et område med supermarkeder, byggvarehus og diverse andre forretninger og kom over en BUT. Der hadde de en familiekøye som passet perfekt. Vi hadde allerede booket neste reise nedover, så senga ble bestilt med levering i mai.

Resten av oppholdet gikk med til mer handling og forsøk på å komme i orden i huset. Nytt teppe i stua gjorde mye og vi følte oss raskt hjemme i huset vårt!

Bursdagsmiddag

Bursdagen min ble feiret med et bedre måltid på en av Fitous resturanter, Le Toit Vert. Den sto faktisk i Michelin-guiden for 2018. Det er slettes ikke dumt å ha noe slikt i gåavstand! Den er visst ikke nevnt lenger, men den holder høy kvalitet.

Men plutselig var det på tide å dra hjem igjen. Det ble en kort og hektisk tur, fordi vi skulle rett fra «sommer» i Fitou til familiehelg på ski i Kvitfjell! Snakk om kontraster!


English – Waiting game

After we had signed the papers and started to dream and plan, there was still uncertainty about the sale. The sellers could change their mind until all the papers were received and signed.

But the day came that we were told that everything was ready and we could travel to France to sign the papers and get the keys. 3 months after our offer was accepted, we signed the papers.

My father came with my boyfriend and myself to get aquianted with the drive, so he would feel more prepare for when he and my mom would go there by themselves. We stayed the first night at a hotel in Perpignan before driving to the Notaire’s office.

Finally the keys!

It was a very happy moment when we emerged with keys in hand and an exciting time to open the doors to our new holiday home!

After that, we started cleaning the house and take stock of what was needed. We went to IKEA in Montpellier, we ordered a family bunk bed and bought necessary items as a new coffee machine, a soda stream and a water filtering mug among other things.

We tried out the swimming pool and as my birthday came, we went out to the Michelin mentioned restaurant Le Toit Vert in the village.

And then we had to go home, to go skiing with the rest of the family! Contrasts from pool one day to skiing the next!

Leave a Reply

Your email address will not be published.