Straumen på Inderøya
Hoteller,  Mat,  Norge

Den Gyldne Omvei

Med sykkel rundt Inderøya

Konseptet Den Gyldne Omvei har eksistert i 20 år. Den startet ved at ulike aktører på Inderøya nord for Trondheim gikk sammen og startet et samvirke etter at Inderøy kommune i 1996 ble kåret til «Årets kulturkommune» i Norge.

Kommunen arrangerte en idedugnad hvor målet var å få til et tettere og bedre samarbeid om reiselivet. På dette møtet ble navnet «Den Gyldne Omvei» lansert.

18 ulike aktører

På nettsiden til den Gyldne Omvei, dgo.no, finner man god oversikt over overnattingssteder og andre aktører som er en del av konseptet.

Vi bestilte to overnattinger på nydelige Jægtvolden fjordhotell med flott utsikt over hagen og sjøen. Vi ankom såpass sent på dagen at vi fikk slappet litt av på rommet og tatt en drink i solen før middag. Middagen på kvelden var utsøkt!

Sykkeltur

Vi hadde “tilfeldigvis” med oss el-sykler på bilen og valgte å sykle DGO med klokka. Etter en god frokost, tråkket vi av gårde i strålende solskinn. Første stopp var Berg gård og Inderøy Brenneri etter ca en halv time og drøyt 8 kilometer.

Berg gård og Inderøy brenneri

Gården ligger idyllisk til på en topp, med utsikt nordover mot Beitstadfjorden. Gårdstunet er lite og intimt, med hovedbygningen på den ene siden, en stor låve på den andre og gårdsbutikken rett fram.

Hvis man leter litt mer, finner man skilt til både røykeriet, hønsehuset, kopplammene og brenneriet. Sistnevnte er åpent på bestilling for grupper.

Vi var der litt før åpningstid, men vi ble blidt ønsket velkommen inn i den bugnende butikken med alskens godt fra både lokale krefter og noen litt mer langveisfarende.

Vi fikk vann i munnen bare ved å vandre blant krukker og bokser og esker og poser og en kjøledisk med kjøtt produsert fra egne sauer. Et fenalår ble med i sykkelveska videre!

For tidlig for akevitt!

Ikke bare produserer de lokalt som i riktig gamle dager, Inderøy-akevitten er den første akevitten som er produsert i Norge på kun norske og lokale råvarer. De dyrker ikke bare potetene, de dyrker også karven og andre krydderier som inngår i de hemmelige blandingene. Så dette er så lokalt som det kan få blitt.

Berg gård produserer også all karven som brukes av Arcus til annen norsk akevittproduksjon.

Siden vi var på plass før kl 11 på dagen, fikk vi ikke lov til å smake på en av de mange (minst 11!) akevittene de produserer i Inderøy Brenneri. Så vi lovet å komme tilbake senere!

Og det gjorde vi! Etter at sykkelrunden var ferdig, kjørte jeg bilen opp slik at samboer fikk smakt på 4 ulike akevitter. Heldigvis bare “halve” serveringer, men det var gøy med prøvesmaking og han har funnet seg noen favoritter som skal bestilles på polet etter hvert!

Akevittsmaking på Berg Gård og Inderøy Brenneri

Gangstad gårdsysteri

Turen gikk videre nedover og oppover til Gangstad gårdsysteri, med et navn og produkter som vi delvis kjenner fra før.

Nok et trivelig gårdstun på en liten høyde opp fra veien. Stort fjøs, stor trønderlån og et par små hus som var koselig dekorert med gamle gjenstander og møbler. Og små grupper med utemøbler satt fram til oss besøkende.

Gangstad er selvsagt kjent for ost og har vært smarte nok til å lage en smakstallerken med alle ostetypene de selger sammen med marmelader og syltetøy.

Og de har merket alt slik at vi visste hva vi spiste og kunne plukke det fram i gårdsbutikken etterpå.

IS!

Men først måtte vi smake på isen deres også. Den er ikke så lett å få tak i andre steder i landet, den selges ikke lenger sør enn Trondheim. Så vi tok rikelig for oss av både lakris-Lars, skjenning-is (trøndersk flatbrød med en karamellaktig smak) og et par andre godsaker. Disse skulle jeg gjerne hatt i min lokale matbutikk!

Vi kom forberedt og hadde med oss en liten kjølebag i sykkelveska Den ble nå fylt opp med ostegodsaker.

Tid for lunsj

Selv om vi hadde småsmakt på både ost og is på Gangstad, var vi klare for lunsj. Vi hadde fått anbefalt en stopp på Gulburet på veien ned mot sentrum i Straumen og det var absolutt en god anbefaling.

Enda et koselig gårdstun med velholdte bygninger, trær med husker som kastet skygger over koselige sittegrupper. Galleriet på låven var spennende og her var det nok en koselig gårdsbutikk som solgte lokale produkter fra andre aktører i Den Gyldne omvei og andre nisjeprodusenter.

Hjemmebakt brød med kjøtt fra Inderøya slakteri og ost fra Gangstad, sammen med lokalt brygget øl, kombucha og eplemost, var perfekt i sommervarmen!

Straumen

Vi avsluttet rundturen i Straumen, sentrum på Inderøya. Her var vi innom gallerier, gavebutikker og ikke minst slakteriet! Det er flere småbutikker og kafeer som vi ikke rakk innom eller som var stengt den dagen vi var der.

Vi fant en tursti langs vannet som vi syklet tilbake til Jægtvolden. Den var ikke merket som sykkelsti, men det var ikke noe problem i det hele tatt! En veldig hyggelig tur som endte på parkeringsplassen utenfor hotellet.

Festmiddag på Øyna

Etter et avkjølende bad og lading av sykkelbatterier, satt vi oss igjen på sykkelsetet og syklet noen bratte bakker forbi Sakshaug gamle kirke for å spise middag på Øyna. Jeg hadde hørt om Kulturlandskapshotellet som nettopp hadde åpnet og ble fristet av utsikten og menyen i restauranten.

Utsikt til å ta pusten fra en

Vi var riktignok litt andpustne av de bratte bakkene opp fra hotellet vårt, men det var ikke bare det som gjorde at vi gispet da vi kom opp til Øyna. Hotellet og restauranten ligger vakkert til på toppen av Inderøya, men fantastisk utsyn mot Trondheimsfjorden.

Vi hadde beregnet god tid og stoppet opp for å beundre Sakshaug gamle kirke på veien, men rakk likevel en drink i sola mens vi nøt utsikten. Sideren fra Inderøy gårdsbryggeri har blitt en ny favoritt!

En himmelsk avslutning

Vi fikk tilbud om en 5-retters meny og vi lar sjelden slike tilbud gå fra oss. Lettbakt ørret med fennikel, krabbesuppe, torsk med grønnsaksrisotto, ytrefilet av storfe med potetmos og dagens grønnsaker og en syrlig ostekrem med karamell og bær til dessert. Ikke noe der man kunne velge bort! En himmelsk avslutning på en fantastisk flott dag!

Følg Catrines reiser på Facebook og Instagram for å få med deg nye innlegg.

Ettertanker

Vi var veldig fornøyde med rundturen vår og den egner seg fint for elsykkel. Vanlig sykkel går jo også, men det er drøyt 3 mil og ganske mye opp og ned. Det gikk akkurat på ett batteri for meg med tung sykkel og et 400w batteri.

Det gikk altså bedre enn vår Tour de Dovre!

Selve naturen og landskapet vi syklet gjennom, var ikke det mest spennende, så med bil hadde man kanskje brukt for liten tid, ikke hatt tid til både lunsj og middag før man hastet videre, så et todagers opphold med sykling gjør at man får tid til å nyte hvert sted på en annen måte og man får tid til to gode middager!

Utfordring var litt ulike åpningstider for de ulike stoppestedene. Noen få åpnet 9, noen 10 og de fleste åpnet 11. Noen var stengt for sesongen og hadde bare helgeåpent, mens andre hadde stengt mandager.

Jeg forstår at alle ikke kan ha åpent hele tiden, men litt mer samordning av åpningstider hadde vært fint. Og sesongstenging i ukedagene bør man kanskje vente med til skolestart om ikke annet? Vi var der første helga i august i 2020.

Jeg savnet også litt bedre merking av både veien og gårdene vi besøkte. De burde ha Den Gyldne Omvei-logoen ute ved veien. Men kanskje får de ikke lov av veivesenet?

Turen anbefales virkelig for folk som er glad i god mat og godt drikke og som setter pris på lokalmat, lokal produksjon og lokalt initiativ!

Målet til de som startet opp Den Gyldne Omvei var å skape kvalitet i alle ledd, og det har de absolutt lykkes med!


One Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *