G-YX6P6H2JM6
Tour de Dovre
Norge

Tour de Dovre

Med elsykkel gjennom 3 nasjonalparker

Dovre kommune åpnet Tour de Dovres siste sykkelvei i 2017 og siden da har mange rukket å sykle hele eller deler av turen. Mange har skrevet om turen, både Magasinet Reiselyst i 2019 og Fotballfrue Caroline Berg Eriksen. Det har nok hjulpet enda flere til å oppdage dette flotte naturområdet mellom Dovrefjell og Rondane, Hjerkinn og Dombås. 

Utsikt mot Rondane

Dårlig kart

Selv om selve turen og de mange opplevelsene er dokumenter med gode tekster og fine bilder, syns jeg det var litt vanskelig å få oversikt over turen vi skulle sykle.

Vi skulle nemlig sykle motsatt vei av det som er vanlig og starte et annet sted enn det familien Eriksen gjorde. De “jukset” forøvrig, og hoppet over det som skulle bli den mest slitsomme delen for oss, fra Dovre og opp til Grimsdalen. Men det kommer jeg tilbake til.

Start ved Fallet

Vi har hytte ved Atnasjøen og planla derfor å parkere ved innkjøring til Grimsdalen, slik at vi kunne avslutte med det som jeg antok ville være en av de fineste delene på turen.

Vi startet med å sykle fra Fallet og på asfaltveien (Rondane turistvei) til Folldal. Det er bare 8 kilometer og var en forsiktig start.

Rondane sett fra Tour de Dovre T-løype

I Folldal tar man til venstre i retning Hjerkinn hvis man ikke velger å stoppe der for å ta en tur ned i gruvene. ‘Etter et lite stykke på bilveien tok vi “Baksidevegen” som er en lite trafikkert grusvei i noen kilometer.

Her var det skiltet til Tour de Dovre. Vi startet selvsagt med fulle batterier, men i etterpåklokskapens navn, skulle vi tatt en kort stopp i Dalholen for å fylt på litt strøm. 

Tomt for batteri!

Sykkelvei og bekker langs Tour de Dovre

Caroline Berg Eriksen skrev noe om en gammel kongevei som de ikke hadde syklet. Like etter at vi hadde kommet ut på veien igjen fra Baksidevegen, så vi skilt til Tour de Dovre opp til høyre, der det også var skiltet til Borkhus. Vi fulgte derfor oppfordringen.

Fine grusveier langs idylliske elver med sauebjeller i det fjerne. Deretter noen “traktorstier” gjennom gamle setergrender og til slutt kom vi inn på T-løypa som går til Kongsvold i Drivdalen. Der måtte vi trille sykkelen ned og opp et par bratte bakker.

Ellers gikk det fint å sykle, selv med en stor, tung bysykkel. Det gikk imidlertid mye strøm og jeg fikk for første gang kjenne litt på rekkeviddeangst. 

Setergrend ved Borkhus mellom Folldal og Hjerkinn

Vi kom etter hvert ut på grusvei igjen og mange, lange, slake oppoverbakker. Selv med «sparing» og sykling på laveste “hjelp”, ble det til slutt stopp.

Jeg opplevde alle el-bilisters og -syklisters mareritt. Jeg gikk tom for strøm! Men heldigvis var vi nesten på toppen og kunne etter en kort stund trille ned til Hjerkinn fjellstue. Der spurte vi pent om å få ladet batterier mens vi slappet av og fylte på med brus og kaffe og sjokolade. Det har man lov til når man har syklet i mange mil!

På Hjerkinn Fjellstue er det for øvrig overnattingsmulighet for de som legger opp ruta litt annerledes eller for de som ønsker å utvide turen med et besøk på Viewpoint Snøhetta eller en Moskussafari innover i fjellet. 

Overnatting på Furuhaugli fjellstue

Vi skulle imidlertid videre og vi visste at det kun var 16 km igjen til Furuhaugli fjellstue, så vi fulladet ikke batteriene. Veien gikk på gammel asfalt og deretter nyanlagt grusvei først sør for E6 og deretter nord.

Vi stolte ikke helt på merkingen på ett sted, fordi sykkelstien ennå ikke er lagt inn på Google maps. Veien skulle tilsynelatende bare føre ned til et vann. Men vi fant den igjen etter noen hundre meter langs E6. Så moralen er, følg skiltingen!

Sykkelstien langs E6 fra Hjerkinn og mot Dombås, er en flott sykkeltur. Lettkupert, med steinklopper over grøfter og trammer lagt over myrer.

Godt tilrettelagte sykkelstier i Tour de Dovre

Etter 55 km og mange timer på sykkel, var det deilig å komme fram til Furuhaugli. Der hadde vi bestilt et motellrom for å slippe å dra med sengetøy. Et nydelig, nytt eller i alle fall nyoppusset rom som det var koselig å komme inn i. Etter en god dusj, var det klart for mat!

Uten mat og drikke…

Dessverre var det tomt for det hjemmebrygde ølet som var en av grunnene til at vi valgte nettopp Furuhaugli. I følge den koselig bergenske damen som tok oss imot, er nordmenn på ferie glad i øl! Men øl fra Hubertus på Dombås fikk duge!

Det skjer ting i den norske fjellheimen, med gourmetmat på steder man minst venter det. Furuhaugli hadde en 3-retters meny som vi selvsagt kastet oss over. 

Forretten skrøt vi så mye av, at kokken måtte komme ut for å se hva slags folk det var som var så fornøyd! Hjemmerøyket andebryst med chevrekrem og agurksalat var helt fantastisk godt!

Vi var dagens første smakere, for dette var restemat fra dagen før, men denne bør absolutt inngå som en signaturrett på Furuhaugli!

Hovedrett med ørret og en mektig sjokoladedessert var prikken over i’en. Vi fikk en koselig prat med sjefen på huset og skrøt mer av maten.

De jobber hardt med å få tak i gode, lokale produkter og har avtaler med både fiskere og jegere i området. Det er et lurt trekk, for trendene viser at både nordmenn og utlendinger på tur blir mer og mer opptatt av kortreist, lokal mat og lokalt drikke. 

Rekkeviddeangsten var ikke over

Været på dag én hadde i grunnen ikke vært så galt, tenkte vi da vi våknet opp til regn nesten morgen. Men vi var forberedt med ulltøy og regntøy og godt mot! Dette var tross alt andre og siste sykkeldag og på morgenkvisten skulle vi bare “trille” ned til Dombås!

Sykkelsti langs Tour de Dovre

Etter en god frokost kom vi oss til slutt på sykkelen. Vi hadde det ikke travelt, for det skulle ikke være mer en ca 5 timer effektiv sykletid igjen.

Heldigvis fikk vi det verste været først, så da vi kom ned til Dombås, ble det napoleonskake til ladingen. Fordi vi visste at det lengste og bratteste stykket lå foran oss, var det bare å lade ved hver mulighet. 

Vaffelstopp på Budsjord

Det er ikke flust av serveringssteder langs fylkesvei 491 oppe i dalsiden mellom Dombås og Dovre. Vi skulle heldigvis ikke helt ned til Dovre sentrum, men beholdt høydemetrene.

Jeg er veldig glad for at jeg fant Budsjord, pilegrimsgården, for maken til idyllisk sted skal man lete lenge etter! Et tun med tett i tett av gamle tømmerbygninger som de leier ut til overnatting.

Vi koste oss med nystekte vafler og kaffe i finstua mens vi ventet på å få fulladet batteriene. Dit skal jeg tilbake for å sove en natt i ett av de flotte stabburene!

Budsjord - Pilegrimsgården

Nå visste vi at det verste sto igjen. Flere mil med oppoverbakker før vi kunne kose oss gjennom Grimsdalen. Og det ble bratt og langt. Men det gikk!

Samboeren og jeg hadde byttet batteri, slik at jeg som hadde den tyngste sykkelen, fikk det største batteriet. Jeg trengte derfor ikke å tenke like mye på å spare på kraften.

Jeg er veldig glad for at samboeren min ofret seg og syklet med mindre hjelp oppover. Han syklet likevel fra meg! Og etter et par-tre pustepauser, var vi endelig ved Eftensåe og bommen inn til Grimsdalen. Da var vi riktignok fortsatt ikke helt på toppen, men det begynte å flate ut og vi ante lys i enden av tunnelen!

Toppen i Grimsdalen og utsikt mot øst.

Magiske Grimsdalen

Etter hvert videt den magiske Grimsdalen seg ut foran oss og vi kunne nyte nedoverbakkene fram til Grimsdalshytta. Vi hadde planlagt lading, men vi hadde spart så mye strøm i nedoverbakkene at vi skjønte vi ville klare oss ut til bilen. Kun to mil fra Grimsdalshytta i slak nedoverbakke.

Solen begynte så smått å titte fram da vi var på oppløpssiden. Elva Grimsa snirkler seg i den vide dalen og det er flust med idylliske rasteplasser eller teltplasser for de som ønsker det. Idyll på høyt nivå!

Grimsdalen

Alt i alt syklet vi 140 km ifølge min sykkelcomputer. Vi syklet ikke veldig mange timer til sammen, men vi brukte to hele dager, inkludert spising og lading. 

Mange muligheter

Det er mange mulige stopp å gjøre underveis, enten man vil overnatte i telt eller bo på noen av de fine overnattingsstedene underveis. Sykler man med el-sykkel, kan det kanskje være lurt å sykle andre veien, for selv med fullt batteri i bunnen av bakken ved Dovre, ble det stress å tenke på å ikke gå tom.

Det samme på dag en hvis man sykler gamle kongevei. Eventuelt klarer man seg bra hvis man er i litt bedre form enn oss og kan få mindre hjelp fra sykkelen!

Uansett er Tour de Dovre å anbefale, enten man tar hele eller deler av den, sykler på elsykkel eller vanlig sykkel. Jeg anbefaler gjerne stopp på noen av perlene som ligger langs veien, enten det er gruvene i Folldal, Viewpoint Snøhetta, eller aktiviteter av andre slag. God tur!

Grimsdalen utstikt mot Rondane

Vi ble så inspirert av denne sykkelturen at vi tok med oss syklene våre videre til både Inderøya i Trøndelag og til Ylvingen i Nordland.

Følg Catrines reiser på Facebook og Instagram for å få med deg nye innlegg.


Bicycle through National parks in Norway – English

Tour de Dovre has become very popular. And truly so. The 120 km tour takes you through 3 national parks. Partially on regular road, but mostly through the terrain and on newly prepared bike paths.

It can be done both on regular bikes and on an electrical bike as we did. We did however run out of power one time. Better planning would have sorted that.

Sleep and eat

We stayed one night and did not stop at any of the great attractions on the way, as we had seen them before. But I do recommend both the mines in Folldal and the Viewpoint Snøhetta at Hjerkinn. And if you’re interested, you can go on a musk safari and go on horseback riding in the mountains.

The area has plenty of places to stay the night and to find delicions things to eat. We stayed at Furuhaugli fjellstue, in the motel rooms to avoid having to bring bedding etc. We hoped they would have some of their home brewed beer left, but they had run out. But they did serve local beer from Dovre just “down the road”, so still very local.

They try to base their food on local ingredients as well. Fish from the mountain lakes, game hunted in the sorrounding areas and arctic berries picked in the fall. Unfortunately, musk ox is not for eating, they are protected!

Waffles in historic surroundings

On the way up to the mountain again from Dovre towards Grimsdalen, we stopped at a truly magical place. Budsjord the pilgrimage farm used to be a stop for the pilgrims walking to the cathedral in Trondheim.

They have an impressive collection of farmhouses, now turned into bedrooms for visitors. The main living room is how it has been been for several hundreds of years and they serve both great food for diners and waffles for people like us who just stopped in for a break and to charge our batteries.

Grimsdalen, the jewel of the crown

I had saved the best for last, the pictureske Grimsdalen, the valley of the river Grimsa. “Behind” the mountains of Rondane, the river flows in the flat valley and creates tons of beautiful places to pitch a tent or to have a picnik.

Our cabin is just 30 km from the other entrance to the valley, so we parked our car at that end, so we had no need for stops, other than to take pictures.

We did two quite full days of cycling, being in bad shape, but with the power to help us up the steepest hills we managed. But I was tired at night!

I wholeheartedly recommend doing the whole trip or parts of it. You can rent bikes along the way, take a train to Hjerkinn and cycle to Dombås and take the train back to Oslo if you want. Plenty of alternatives!

Check out more about Tour de Dovre in English here.

One Comment

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *