Mont St. Michel

Jeg begynte å lære fransk i 8. klasse på ungdomsskolen. Vi hadde franskbøker som het “On y va”. Noe som kan oversettes på flere vis, både «La oss komme i gang» og «La oss dra dit». Boka var illustrert med et bilde av Mont St. Michel på forsiden.

32 år senere kunne jeg endelig se Mont St. Michel i virkeligheten!

Planer om dagstur ble skrotet

Vi hadde i utgangspunktet planlagt en dagstur fra Caen til den lille tidevannsøya i den engelske kanalen. Øya ligger offisielt i Normandie, men innbyggerne i Bretagne føler også et visst eierskap til tidevannsøya siden den ligger omtrent på grensen mellom de to regionene.

Det var noen timer fram og tilbake, men hotellet i Caen var bestilt for 4 netter og alt var planlagt. Men jeg er jo glad i å planlegge… og planlegger gjerne samme turen flere ganger!

Uten alle turistene

Jeg fikk nemlig et tips om at det var mye lurere å bo ute på Mont Saint-Michel. Vi gjorde oss derfor ferdig i Caen-området og avbestilte den siste natta på hotellet der.

I ettertid så vi at det var kjempelurt! Vi ankom den store parkeringsplassen som er tilrettelagt for å ta imot de ca 3 millionene som hvert år flokker til øya på ettermiddagen. Da begynte folk å forlate øya og vi fant lett en parkeringsplass.

Tidevannsøy

Tidligere var det kun mulig å nå øya ved lavvann, før det ble laget en landfast vei. I 2006 ble det imidlertid bygget en bro for igjen å gjøre øya til en tidevannsøy. På grunn av de store turisttilstrømmingenene, er det bygget en ny parkeringsplass på fastlandet. Nå er ikke lenger besøkende prisgitt lavvannet for å komme seg til og fra.

Bo i en UNESCO-attraksjon

Det er ikke billig å bo ute på en UNESCO-destinasjon som Mont St. Michel er. Det var ikke mange hoteller å velge mellom heller og det vi valgte, var litt slitent. Men det var verdt det. Det å få gatene for seg selv når dagsturistene hadde forlatt byen er en luksus på slike turistdestinasjoner.

Forfall

Hovedgata var litt preget av forfall, stengte butikker og restauranter, men det var kanskje før den største turistsesongen startet? Vi var der i slutten av juni. Franskmenn, som de fleste europeere, tar ikke ferie før i august. Kanskje ble det bedre senere utpå sommeren.

Vi fant en åpen restaurant på kvelden og koste oss med å rusle rundt på øya som har vært befolket siden 500-tallet. Klosteret ble bygget på 700-tallet og kirken på toppen ble bygget på 1000-tallet.

Først gjennom døra

Morgenen etter, var vi de første som slapp inn i kirken og klosteret på toppen. Inngangen til selve øya er gratis, mens det koster penger å komme inn i kirken på toppen. Mye spennende middelalderarkitektur, store haller og eller det man kan forvente fra et slikt byggverk.

Stor opplevelse

Nå er det ikke kirken på toppen eller andre detaljer fra besøket som gjorde mest inntrykk. Det er selve øya, sett fra land, og vissheten om at jeg endelig var der, som var høydepunktet for meg! Og det er et majestetisk og veldig spesielt sted å besøke.

Jeg anbefaler absolutt å bo der ute en natt, for å oppleve øya uten den store horden av dagsturister, spesielt hvis du besøker stedet i juli eller august.

To år tidligere besøkte vi den engelske “fetteren” til Mont St. Michel, nemlig St. Michaels mount utenfor Cornwall! Veldig imponerende den også, om enn i litt mindre målestokk!