Caen – Porten til Normandie
Caen er en nydelig by og et veldig godt utgangspunkt for å utforske Normandie. Enten du vil se D-dagsstrender, spise ost og drikke cider eller utforske byer som Bayeux eller Honfleur. Byen har mange flotte hoteller og restauranter, store monumenter og trange, koselige gågater. Vi har vært der to ganger og det er fortsatt mye igjen å se.
Vår andre tur til Caen var i forbindelse med at jeg vant 4 netter på to ulike hoteller i Normandie. De første to var på magiske Manoir de Surville og vi nøt luksuslivet på landet og utforsket nye deler av Normandie.
De to siste nettene, var i Caen med vandreturer, besøk på Memorial de Caen, et enormt museum som i tillegg til å dokumentere grusomhetene under 2. verdenskrig også forsøker å forklare hvorfor en ny verdenskrig kunne bryte ut bare drøyt 20 år etter «den store krigen».
Sentrale hoteller
Hotellet vi bodde på, Best Western Plus Le Moderne Caen, ligger veldig sentralt til enten du baserer deg på bil eller offentlig transport. Parkeringshus rett ved og bussholdeplasser rett rundt hjørnet. Forrige gang bodde vi i samme nabolag, på Best Western Royal Hôtel Caen Centre. Dette kan også varmt anbefales.
Vi nøt en god hotellfrokost med ferskpresset juice og godt brød.
Ofte er jo hotellfrokoster ganske dyre, så hvis det ikke er inkludert og man ikke er storspiser, anbefaler jeg virkelig heller å rusle ut og ta en croissant og en kaffe på en fortauskafé. Da rekker man å bli ordentlig sulten til lunsj som jo må spises mellom kl 12 og 14.
Vi ble godt tatt imot med goodiebag på hotellet. Det første vi gjorde, var å sjekke ut den guidede gåturen som tar deg rundt til mange av de største severdighetene i byen. Kartet hjelper deg og i tillegg er det markører på fortauene som leder seg i riktig retning.
Oppdag byen med kart
Første stopp for oss, var turistinformasjonen som i seg selv er en severdighet. Så bar det inn i katedralen St. Pierre de Caen.
Rett over gata ligger majestetiske Château de Caen. Høye murer med slake gressletter utenfor der byens ungdommer samles til piknikker og avslapning i høstsola.
Innenfor mureren finnes det restauranter, flere museer med både historie og kunst i tillegg til ruiner av gamle forsvarsverk.
Vi rusler videre gjennom en av portene ned i det historiske området med sjarmerende hus og trange smug.
Nok en stor kirkelig bygning, Abbaye aux Dames de Caen som er et gammelt kloster. Der var det en eller annen seremoni, så vi kom ikke inn, men ruslet videre i det fine været.
Enorme byggverk
Vi ruslet videre til et imponerende byggverk eller samling av bygninger, nemlig L’Abbaye-aux-Hommes. Der finner vi også byens rådhus, kirker og diverse andre bygninger. Sett utenfra, ser det helt enormt imponerende ut.
Heller ikke her gikk vi inn, så en guidet tur her er noe som vi får ta til neste gang. For selv etter to turer til Normandie, er jeg helt sikker på at det blir en neste gang. Denne regionen er tettpakket med høydepunkter og Caen er et naturlig utgangspunkt.
Vi avsluttet vandreturen med en drink i de smale gågatene ved Place Saint-Sauveur.
Til middag satte vi kursen mot et annet koselig område som er kjent for en stor samling restauranter, nemlig Le Vaugueux ved foten av festningen. En smal brosteinsbelagt gate med tett i tett med bindingsverkshus med allskens typer restauranter og barer.
Absolutt et sted å vanke på kveldstid hvis du vil ha litt liv og røre. Vi endte opp på Le P’tit B, et veldig sjarmerende hus med tunge eikebjelker inne og god mat.
Sterk krigshistorie
Dagen etter tok vi bussen til besøkes tyngste opplevelse. Vi hadde fått billetter til Caen Mémorial, et gedigent museum over andre verdenskrig. Det er et flott museum, misforstå meg rett, men det er veldig ubehagelig å se historien på nært hold.
Mens museet i Arromanches fokuserer på det som skjedde under D-dagen og på strendene langs kysten, er museet i Caen like opptatt av å vise dagligliv og enkeltmenneskers skjebner. Vi ser et barns evakueringskoffert, vi ser personlige brev og familiebilder fra jødiske familier som det ikke er noen igjen av til å ta vare på historien.
Noe av det mest hjerteskjærende var å lese et brev fra en tysk soldat som forsvarte bestialske drap av babyer fordi som han skrev, hvis ikke vi dreper dem, kommer de til å drepe oss. Det er utrolig ubehagelig å bevitne slikt hat mellom folk og naboland i Europa. Og man tenker litt på dagens fragmenterte situasjon i mange vestlige land.
Museet er stort, det er masse tekst på plakater på veggene, det er mange gjenstander og utstillinger. Men det tynger å få så mye elendighet tett på. Man bør egentlig spre det over to eller flere dager, for det er rett og slett litt for mye å ta inn.
Ut mot havet
For å lette litt på sinnstilstanden, bestemte vi oss for å dra ut til havet. Vi bestilte en drosje for å ta oss ut til Ouistreham. Ouistreham er like ved D-dagsstranden Sword beach og her er det også minnesmerker av mange slag, men det blir ikke så trykkende som Omaha der det er flere etterlatenskaper etter selve landgangen.
Vi skulle plukke opp en audioguide på turistkontoret som skulle sende oss på tur rundt i byen. Ikke som en vanlig guidet tur med forklaringer på hva vi så, men med intervjuer, små tekster og samtaler mellom folk som vokste opp i Ouistreham ved Riva Bella som er “kallenavnet” til byen, og som opplevde krigen og invasjonen.
Vi fikk en paraply med en geo-tag som forteller lydbåndet hvor vi er slik at informasjonen vi hører, stemmer med det stedet vi er på.
Vi blir tatt med forbi interessante hus og steder og til slutt ut på stranda. Blant sanddynene finner vi Frihetens tre. Der henger det ønsker om fred og fordragelighet fra mange som var til stede under landgangen eller som har opplevd krigen eller på andre måter har en viktig historie å fortelle. Det er tankevekkende at det ligger rett ved høye piggtrådgjerder som skal stenge asylsøkere og flyktninger unna havneområdet der trailere skal ta ferger over til Storbritannia.
Caen là Mer – Caen strekker seg til sjøen
Strendene i Ouistreham bærer ikke lenger preg av krig og ufred. De hvite og beige strandhusene ser utrolig flotte ut på de endeløse strendene. Vi var absolutt ikke alene i Riva Bella denne dagen og dette er et fint utfluktsmål for alle som bor i området.
Vi var heldige og fikk plass på en restaurant slik at vi fikk avsluttet stranddagen med deilig mat utendørs selv om det var midt i oktober. Det ble gratinert camembert til forrett og blåskjell og skjøkreps til hovedrett.
Morgenmarked i Caen
Den siste morgenen avsluttet vi med marked. Det er slike matmarkeder som gjør at man får lyst til å nesten flytte til Frankrike permanent.
Det bugner av fersk frukt og friske grønnsaker, deilig mat som lages foran øynene våre i tillegg til ost, pølser og brødmat. Dessverre ikke alt vi kunne ta med oss hjem til Norge.
Jeg føler nå at jeg har fått utforsket mange av høydepunktene i Normandie, med D-dagsstrender, Mont Saint-Michel, Giverny og Claude Monet og Fécamp og Etrétat med mer. Men det er fortsatt Rouen, Dauville og Cherbourg som må sjekkes ut. Så jeg kommer nok tilbake, Normandie! Au revoir!
One Comment
Pingback: