Ronda og vest-Andalucia

I Andalucia, det spanske innlandet bak den populære «solkysten» åpenbarer det seg et litt mer karrig landskap som til tross for at de inneholder store turistattraksjoner som Alhambra og Cordoba ikke er ødelagt av masseturisme.

Vi erfarte heller det motsatte, at det var litt for lite engelskkunnskap i de mindre byene og vanskelig både å finne god mat og å finne fram på grunn av manglende skilting. Dette var riktignok noen år siden så mye kan ha endret seg siden da. Uansett er Spania mer enn Costa del Sol!

Ronda

Vi startet vår oppdagelsesferd i Ronda. Den hvite byen på klippene. Broen, Puente Nuevo, er et yndet fotomotiv og knytter byen sammen til tross for at den ligger på hver sin side av en canyon laget av elva Guadelevín.

Vi kjørte forbi tyrefekterarenaen som byen også er kjent for.

Ifølge Wikipedia regnes byen som tyrefektingens vugge. Jeg må innrømme at jeg ikke helt har sansen for tyrefekting, så vi nøyde oss med å fotografere arenaen fra utsiden.

Broen og klippene, derimot, var mer interessante.

Og det er mer å se inne i byen, som skal være en av Spanias eldste. Vi besøkte Palacio de Mondragón, Mondragon-palasset og fikk de første tegnene på regionens mauriske innflytelse. Historien sier at palasset var bosted for den store Kong Abbel Malik eller Abomelic, som var sønnen til Sultanen i Marokko, Abul Asan.

Bygget er datert til begynnelsen av 1300-tallet og sto allerede der da den mauriske kongen kom. Men det er ikke tvil om at han satte sitt preg på eiendommen.

Eiendommen huser byens offisielle museum nå, og er mest kjent for den mauriske hagen. Palasset har vært beæret med besøk fra ulike spanske konger, som Ferdinand II og Felipe II og ser mer fortsatt ut som det gjorde da maurerne var der. Det tror man i alle fall.

Fontenen i hagen er en mindre kopi av den som finnes i det mer kjente Alhambra.

Maurerne

Den mauriske inflytelsen i Andalucia-området kommer vi tilbake til flere ganger. Det sies at maurerne brakt med seg mye krydder til Spania. Vi spurte oss imidlertid flere ganger om de tok med seg krydrene tilbake til Nord-Afrika når de forlot den iberiske halvøya.

Vi syns vi fikk mye kjedelig mat, vassen pommes frites og lite grønnsaker og sauser, men veldig godt kjøtt. Og vi pleier å klare å finne fram til gode restauranter, altså! Men vi er kanskje bortskjemt etter å ha reist med italiensktalende i Italia og fransktalende i Frankrike. Da ble det plutselig uvant å ikke ha noen som kunne hjelpe til med menyen.

Etter besøket i Ronda, sto byen Antequera for tur. Antequera kalles hjertet i Andalucia, fordi byen ligger sentralt plassert mellom Sevilla, Cordoba, Granada og Malaga.

Araberne invaderte den iberiske halvøya i 711 og de inntok etter hvert også Antequera. Det ble bygget et maurisk palass for å forsvare byen mot gjentatte katolske angrep. Men den mauriske okkupasjonen varte helt til 1410.

Sherry, eller Jerez om du vil

Vi er glade i å utforske ulike alkoholprodusenter og noen av oss i gjengen er spesielt glade i søtere viner. Så Jerez, hjembyen til sherry måtte på lista.

Vi besøkte sherry-produsenten Pedro Domecq. Flotte, gamle lokaler med svarte tønner i hopetall. Vi fikk en hyggelig omvisning og selvsagt fikk vi smake på godsakene. De lager blant annet Tio Pepe-sherry.

Sherry’en sin franske slektning kan man vel gjerne påstå kan være Banyuls, fra den lille byen rett sør for Collioure. De lager i alle fall hetvin etter sherry-metoden.

Byens offisielle navn er Jerez de la Frontera. De la Frontera betyr «ved grensen» og refererer til grensen mellom kristne og muslimer i den tiden maurerne holdt til i Spania.

Cadiz og Osuna

Jerez ligger kun 12 km fra kysten, så vi tok turen ut til Cadiz også, for å kjenne litt på havluften.

Det skulle bli det friskeste vi opplevde på hele turen, for etter hvert ble det uutholdelig varmt inne i landet. Det bikka 50 grader i Sevilla, påsto gradestokkene i alle fall 😊 Vi kan kanskje ta det med en liten klype salt.

Vi besøkte fortet ute ved havet og koste oss med mat og drikke inne i sentrum, før vi satte snuten hjemover igjen. Vi stoppet en tur i Osuna også, men da begynte det å bli mørkt. Men vi fikk sett litt av de hvite husene og de bratte gatene og tatt en aperitiff før vi vendte nesen ut i natten.

Andalucia part 1 – Ronda, Jerez and Cadiz – English

Norwegians favourite holiday country is Spain. But I think the tourists have a tendecy to gather on the coast and more specifically the Costa del Sol around Malaga. If you go there for the sun an the beach, you might be reluctant to venture inland. But that’ts where some of the most famous Spanish sites are as well as traces of the moorish inheritance.

We started with the whitewashed town of Ronda, perched on the cliffs with the famous bridge that crosses the gorge separating the town in two. The town museum was our first encounter with the moorish heritage and the garden is said to be a smaller copy of the one in Alhambra.