Utsikten fra sommerhus i Frankrike
Hus i Frankrike

Drømmen om feriehus i Frankrike

Påsken 2017. Hele familien er samlet på familiehytta i Rondane. Broren min begynner å snakke om en annen hytte mine foreldre eier ikke langt unna der de bor, men som ikke lenger var noe særlig brukt.

-Hva om vi selger den hytta og kjøper et hus i Frankrike?

Broren min kjenner meg jo godt, og vet at jeg var en god alliert i den saken. Etter å ha studert fransk og bodd i Frankrike i flere omganger, har jeg «hele livet» drømt om et feriehus.

Scroll down for a resume in English.

Languedoc-Rousillon

Jeg visste også godt hvor i Frankrike feriehuset skulle ligge. Selv om mitt favorittområde i Frankrike er i det sør-vestre hjørnet fra Bordeaux og sørover, var ikke det området aktuelt for hus. (Selv om en liten leilighet i Bordeaux ikke er å forakte!) Badevannet i Atlanterhavet er ikke helt det samme som Middelhavet.

Jeg hadde derfor allerede for lenge siden plukket ut mitt drømmeområde dersom jeg noen gang skulle være så heldig å få muligheten. Området var avgrenset av Pyreneene i sør (eller Spanskegrensen om du vil, og nordover til Montpellier langs kysten. Og litt innover i landet, selvsagt. I området Languedoc-Rousillon for å være mer konkret.

Occitanie

Området heter nå Occitanie på “fylkesnivå” eller det som heter région i Frankrike. Vårt hus ligger i et “département” som heter Aude. Nabodepartementet sør for oss heter Pyrénées-Orientales. Disse to områdene er så stappfulle av koselige byer og severdigheter, at jeg veldig gjerne anbefaler andre å skaffe seg hus her. Vi har foreløpig ikke hatt behov for å reise utenfor disse to for å se og oppleve ting. Og det er mye igjen!

Jakten er i gang

Broren min var selv blitt «bitt av basillen» fordi en venn av han snakket varmt om sitt feriehus i det samme området. Spørsmål ble stilt og markedsføringsstrategien fra kompisen ble satt i gang med det samme, med fristende beskrivelser av restauranter, strender og området der huset hans lå. Jeg fant det på Google Maps og lagret informasjonen og den lå midt i ønskeregionen.

I løpet av høsten ble hytta solgt og foreldrene mine ville at de pengene skulle gå inn i et husprosjekt i Frankrike, selv om det var samboeren og jeg som skulle eie huset. Jeg hadde selvsagt allerede startet research’en!

Leting på nettet

Frankrike er ikke helt som Norge der vi bare kan gå inn på Finn.no og få opp nesten alt som er tilsalgs i hele landet. Det finnes mange ulike nettsider der folk legger ut hus til salgs.

Jeg ble tipset om noen av dem av en fransk venn, men disse er alle på fransk:

Det finnes også steder der huseiere som legger ut sine eiendommer selv:

Det er begrenset med informasjon som ligger ute. Det koster ekstra å legge ut mange bilder og man får ikke nøyaktig adresse osv før man kontakter en eiendomsmegler. Og samme hus kan ligge ute hos flere meglere.

Det som imidlertid overrasket meg mest, var kvaliteten på bildene som folk la ut! Her var det ingen proffe fotografer og boligstylere, nei! Rotete soverom, overfylte baderom og dårlig lys og bildekvalitet! Og ingen plantegninger eller tilstandsrapporter e.l. Men det gir et inntrykk av hva man kan finne av eiendommer og hvor mye de koster.

Kontakt med meglere

Jeg tok etter hvert kontakt med et par-tre eiendomsmeglere for å få mer informasjon. Jeg fant opplysninger om meglere på de ulike husene jeg var interessert i. Når vi hadde bestemt nedreisedato, ga jeg dem beskjed og de ordnet visninger til oss.

Her kommer en liste over meglere vi brukte eller har oppdaget etterpå:

Lang liste med kriterier

Utover høsten ble det klart at vi måtte planlegge tur ned for å se.

Jeg hadde en god del kriterier. Unna andre nordmenn og turister var hovedsaken. Helst en enebolig for oss selv og gjerne i en koselig landsby. Basseng ville jo vært fint. Og minst 3 soverom. Og ikke glem uteplass! Det er jo noe av det viktigste for nordmenn i utlandet. Det å kunne rusle ut med morgenkaffen eller å sitte ut til langt på natt i lune sommerkvelder. Andre hadde ønske om maks en halvtimes kjøring til stranda.

Vi drar på befaring

2. januar fikk jeg en e-post fra eiendomsmegleren. «Nå har jeg et hus som snart kommer på markedet. En «hot property»! Når kan dere komme?» 3. januar hadde vi booket billetter og 11 dager senere satt vi på flyet til Barcelona, samboeren min og jeg, mine foreldre og broren min.

På plass for å lete

Vi fikk låne huset til kompisen og selv om været forsåvidt var ok, bedre enn norsk vinter, så var huset kaldt og sikringene gikk når strømmen ble satt på. Det la en liten demper på hjemmekoseligheten. I tillegg var mange av restaurantene i området stengt, siden det ikke er mange turister i den perioden.

Selv om det var trivelig i området og husene var fine, var jeg fortatt ganske skeptisk til det turistifiserte nabolaget. Det var jo stikk i strid med hva jeg ønsket.

Første dagen så vi på totalt tre hus på «feltet», faktisk 4, og vi var vel enige om at det vi trodde var best, faktisk var best, både med tanke på avstand til bassenget, utsikt og solforhold. Det var også billigst.

Men vi hadde mange andre avtaler så de to neste dagene kjørte i timesvis og så på hus som var helt uaktuelle. Folk bodde i dem og det var ikke akkurat gjort klart til visning, for å si det slik. Ikke spesielt koselig å komme inn på et soverom med uoppredde senger og møkket undertøy strødd utover…

Dårlige vibber

Ett hus var akkurat slik jeg hadde sett for meg, med stenvegger og bjelker og åpen løsning. Men det lå rett ved en trafikkert vei og uteområdet var en innglasset balkong. Det var et basseng, men det lå omtrent midt uti veien. Kjapt ble det ansett som helt uaktuelt. Andre hus var nettopp det, bolighus uten uteområder, langt unna sentrum og rett og slett utrivelige.

Jeg merket at stemningen sank og optimismen ble borte. Vi mistet litt motet og fant ut at dette ikke var noe for oss. Mine foreldre regnet ikke med at dette skulle bli noe av.

Avgjørelsen blir tatt

Etter 4 dager på farten, var det tid for å sette nesen mot flyplassen i Barcelona igjen. I løpet av den kjøreturen, ble vi enige om at det var ett hus som var aktuelt. Riktignok lå det i en rekke på tre hus, det var nordmenn på alle kanter og det var bare turister der, men det var i et veldrevet fellesskap som hadde ansvaret for fellesområder og de to svømmebassengene.

Det var gangavstand til 3-4 restauranter i en koselig liten landsby og det var ca 20 minutter til stranda. Om sommeren ble vi fortalt at det var strandrestauranter der.

Leucate var en koselig større by et kvarters tid unna. Vinutsalg og vingårder var det flust av. Og det var virkelig midt i det området jeg hadde ønsket meg hus.

Vi kjøper hus!

Klokka 11.11 i bilen på vei til Barcelona sendte vi mail og bød 10 000 euro under prisantydning. På grunn av forsinkelser på flyplassen satt vi fortsatt der og spiste middag da det kl 17.30 tikket inn en ny e-post om at selgerne hadde godtatt tilbudet vårt! Vi hadde kjøpt feriehus i Frankrike og drømmen var blitt virkelighet!

Selv om jeg ikke fikk mitt landlige sommerhus i stein midt ute på en olivenåker, så var dette huset veldig praktisk for hele familien. Ungene til broren min kunne plaske i basseng kun 100 meter fra huset. Mamma og pappa kunne nyte utsikten over Middelhavet fra terrassen. Skulle det være noe, var det skandinaver rundt oss. Det var til og med en vaktmester vi kunne «arve» som kunne hjelpe oss med det meste.

Perfekt for oss

Dette var det perfekte huset for hele familien i den situasjonen vi var i og er i. Mine foreldre som er i 70-årene har et lettstelt hus på ett plan, etterhvert en stor uteplass med magisk utsikt mot Middelhavet. De har også tilgang til et oppvarmet basseng fra april til oktober og flott turterreng rett utenfor døra.

Broren min kan ta med ungene rett bort i bassenget når som helst på døgnet nesten. Han kan ta seg en treningstur og ende opp med en dukkert i det bassenget der ungene kan leke nesten i fred i alle fall utenom juli og august.

Min samboer og jeg kan reise rundt til en uendelig mengde severdigheter enten det er gammal stein som vi elsker, restauranter i verdensklasse og koselig vingårder. Det er strand og sjøliv på sommeren, med knallgode sjømatrestauranter og skianlegg om vinteren og ellers alt man kan drømme om av små landsbyer, større byer og severdigheter i verdensklasse.

Tre år senere er vi fortsatt storfornøyd, selv om det er over ett år siden sist vi fikk brukt huset. Vi lengter tilbake!


Hvis du likte dette, kan du følge siden min på Facebook slik at du får med deg nye innlegg.

Sommerkveld fra feriehuset i Frankrike



How we found our holiday house in France

We seriously started our planning and dreaming of a holiday house in France during the family Easter holilday in 2017.

My parents sold a cabin and decided to put that money into a place in the sun, but left the desicion and ownership to myself and my fiancee.

I have lived in France and speak french and had a long time ago decided on where my house should be. Even if I love the “sud-ouest” area from Bordeaux to Pau, I wanted to be near the Mediterranean sea as the water temperatures are more to my liking.

Research

I researched the internet and got in touch with a few real estate agents and in January 2018 we went down to take a look at quite a few properties. A friend of my brother had a house in Fitou and he lobbied hard for that area. He also lent us his house for the visit.

We saw 4 properties on that estate and plenty of others, but that was quite depressing. On the top of my list, was a property away from other Norwegians and Scandinavians. And we ended up with next door neighbours not only from Norway, but from Hamar, my home town!

Scroll back up for a list of real estate agents and web sites.

Dream come true

That shows that you have to look closely at things, and reconsider your list of priorities during a property search. We did of course also have a limited budget and the property I dream of, probably costs 10 times as much! So that will be for when we win the lottery!

The property we ended up with, is perfect for the whole family right now. A one storey appartment/semi-detached house with a huge terrasse with stunning views of the Med. The two pools, one heated in spring and autumn, is 50 meters away. We can walk to several restaurants and it’s a 20 minut drive to the beach.

I am so extremely grateful for having had the opportunity to fulfill my dream of a house and I’m just aching to go back there.


Terrasse with a view of the Mediterranean Sea

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *